Alb*Aab

I år har jeg opprettet en klasseblogg for 3MiK, altså i faget Medie- og informasjonkunnskap2.Vi er såvidt kommet i gang. Men jeg syns det tegner til å kunne bli en bra greie. Elevene har opprettet egne wordpress-blogger. Wordpress syns jeg gir flere muligheter enn blogger, og du kan vise bedre hvor godt du behersker digitale verktøy. Deretter har jeg brukt Blogger for å samle elevbloggene til klassebloggen og lagt inn funksjonen i blogglista som gjør at den sist skrevne posten kommer øverst på lista. Her er det siste arbeidet elevene skal levere på bloggen:

Kildebruk og -henvisning:
Her er deloppgaven som dere skal levere på bloggene deres. Kildebruk og kildekritikk er en viktig ferdighet å kunne til eksamen. Dersom ikke kildehenvisningene står som de skal i besvarelsen av en eksamensoppgave, kan du gå ned en og to karaktere selv om innholdet er bra. Grunnen til det er at du har lov til å ta med deg alle bøkene og også nettkilder til en eksamen. Det er også et par andre grunner til at dere jobber med denne oppgaven, nemlig datateknologien og opphavsrettigheter.

Først litt om opphavsrettigheter. Åndsverksloven §1 sier at “ Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket” (2007). Når f.eks en forfatter har sittet i timesvis og fordypet seg i fagbøker, skrevet avnitt, delkapitler og kapitler, blir arbeidet hans betraktet som et verk. Kildehenvisning handler altså om ha respekt for andres arbeid. Bruker en kilder og oppgir referansen til den som har laget kilden, viser vi at vi annerkjenner den andres åndsverk. Ikke bare følger du åndsverksloven og respektere forfatteren, men du gjør det også mulig for leseren av teksten å fordype seg videre i de kildene du har brukt. Clara.no er en veldig god kilde som forklarer og gir en lettfattelig oversikt over begreper og problemstillinger knyttet til opphavsrettigheter.

Så til den teknologiske bakgrunnen for hvorfor dere lærer om kildebruk og kildehenvisninger: Internett blir stadig en viktigere ressurs i undervisning og skolearbeid. Bruk av nettkilder er ofte problematisk fordi det er så veldig lett og enkelt å bruke klipp og lim-funksjonen på datamaskinen. Det er fort å glemme at det en klipper ut er blitt forfattet av noen. Det skjer ofte at elever oversetter enkelte ord fra bokmål eller engelsk til nynorsk, eller gjør noen endringer på ordstillingen. Språket blir ofte hakkete og dårlig. Vi kaller det for parafrasering. Ved bruk av kilder skal en altså unngå parafrasering og heller bruke direkte, indirekte sitat eller blokksitat.

Eksempler:

A: Direkte sitat:
En tidlig teknologi som knyttet verdensdelene sammen er telegrafen. Den “spilte en viktig rolle i den utviklingen som har ført til det vi idag kaller globalisering.” (Asbjørnsen m.fl. 2007, s. 138). Selv om telegrafen i den store sammenhengen ikke ble brukt så veldig mye, var den et veldig viktig medium.

B: Indirekte sitat (fra bok):
Asbjørnsen m.fl skriver at telegrafen spilte en rolle i den utviklingen som har ført til det vi i dag kaller globalisering. (1007, s.138). Som teknologi var altså telegrafen tidlig ute med å knytte verdensdelene sammen.

C: Blokksitat (fra bok) ligner direkte sitat, men er mye lenger, dette synliggjøres ved at den plasseres for seg og gjerne i kursiv:
En tidlig teknologi som knyttet verdensdelene sammen er telegrafen:

Telegrafen spilte en viktig rolle i den utviklingen som har ført til det vi i dag kaller globalisering. Både økonomi, handel og politikk ble preget av at informasjon kunne forflytte seg raskt.
(Asbjørnsen m.fl. 2007, s. 138)

På en måte kan vi nesten si at Internett-mediet er storebroren til telegrafen.

D: Innflettet moment ( fra nettkilde):
En nettkilde setter man inn i teksten slik:
Den første filmfremvisningen skjedde i en kafé nær Operaen i Paris. Datoen var 28.desember 1895 og kun et få titall hadde løst ut billetter (Ove Solum 1995).

E: Eksempel på litteraturliste:
Asbjørnsen, Dag m.fl: Mediemøte2, Aschehoug 2007.
Solum, Ove (1995): “Film i hundre år“, Dagbladet. http://www.dagbladet.no/kronikker/951228-kro-1.html. Lasta ned 27.10.1995.
Det skal sies at det fins ulike sett regler for hvordan kilderhenvisninger og litteraturlister skal skrives. De formene jeg har presentert her er hentet fra:

Andresen, Øyvind m.fl (2008): Signatur. Norsk påbygging studiekompetanse 3. Det norske samlaget.

Eva Bravold har skrevet et innlegg om samme tema, og lagt ved et praktisk skjema som kan brukes når du har mange ulike typer kilder som skal refereres.