Alb*Aab

Arne Krokan spør om: http://arnek.wordpress.com/2009/01/19/youtube-tv2-og-nrk-blir-viktigere-for-skolene-enn-forlagene/

Og jeg svarer (har brukt så mye tid på innlegget at jeg må nesten legge det inn her):

Spennende diskusjon.  Og veldig bra du har en positiv innstilling til dyktige lærere og det de kan få utrettet. Jeg er helt overbevist om det må en bottom-up bruk av digitale læringsressurser/bruk av sosiale tjenester der læring står i fokus, før skolen blir digitalisert, og digital kompetanse faktisk blir en naturlig del av fagene i skolen. Fremdeles bærer digitaliseringen i skolen preg av administrative oppgaver og kommunikasjon, ihvertfall på min skole.

Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane har besluttet at fire fag må klare seg uten skolebøker til elevene til neste år.  regner med at utgifter tilsvarende lærebøker i fire fagkuttes, og midlene vil omprioriteres til digitale læremidler, PC og kompetanseheving. Det ble oppstandelse da dette ble kjent i lærerkollegiet. (Hm, kommunikasjonen må ha vært uklar i møtet? Jeg var ikke der). Hvilket fag skal klare seg uten bøker? Hvor gode er egentlig ressursene som fins på nett i ulike fag? Dekker de opp læreplanmålene som er satt opp? Oppstandelsen hadde nok vært mindre dersom flere lærere var mer orientert i den digitale jungelen Og på den andre siden, det er mulig å plukke kapitler og artikler andre steder fra, men det krever jo tid.

Tidsaspektet er også et moment. I skolen er dokumentasjon blitt en viktig del av arbeidet, nå skal ikke bare elevsamtaler (tre i året), men også foreldrekontakt blir viktigere og formalisert. Bare for å ta ett eksempel.

Det tar veldig mye mer tid å søke, finne og tilrettelegge undervisning uten lærebøker, enn med. Som lærere trenger vi skolebøkene, spørsmålet er hvordan forlagene skal komme på banene mht  nettressurser. Her er jeg enig i at en innovasjon i forretningsmodeller vil være helt sentralt. Jeg har tro på å styrke læreboka som medium ved å knytte den tett opp til nettmediet. Altså ha synlige referanser til nettet i boka, både til oppgaver med video/lyd som er redaksjonelt kvalitetessikret, men også til nettsteder for sentrale aktører eller blogger som diskuterer gitte tema, og ikke minst tilrettelegging mot sosiale tjenester for utveksling av erfaringer og kunnskaper.

Jeg vil slå et slag for lærboka. I mediefag, der jeg underviser, og hvor vi er vant til å sjonglere mange nettressurser, teknologier og sosiale netttjenester, er lærebøkene et takknemlig ankerpunkt fordi de fordeler kunnskapsområder og -nivåer i passelig mengde, -med pedagogisk tilrettelegging gjennom spørsmål og arbeidsoppgaver både i bok og på nett.
Dette er forlagene gode på.

Mange norsklærere mener at NDLA for eksempel på langt nær har den kvaliteten som lærebøker har. + at åndsverksloven gjør det problematisk å få tilgang til kjernestoff (klassiske tekster). Vel, det er jo bare et tidsspørsmål før kvaliteten og omfanget er bra nok. Og norskfaget blir nok heller ikke det faget som først vil miste sine lærebøker.

Jeg har tro på læreboka som kunnskapsportal og ikke som kunnskapsfasit. Jeg har ikke tro på at forlagene skal slutte å produsere bøker, og kun lage nettressurser. Det er dessuten utrolig viktig at forlagene ikke går dukken fordi de forvalter en viktig del av kulturarven. (Og har gjort det i mange tiår! De er gode på det) Så kan en heller diskutere hvor kvasse/protektive/overlevelsesdyktige forretningsmodellene deres er.

Eller hva sier du? Må forlagene etablere sine egne tv-kanaler?