Poenget mitt er: Ei lærebok er ikkje berre ein nøytralt strukturert oppsamlingsplass for informasjon som lett kan hentast ut, det er ein manifestasjon, materiell, politisk og historisk, som ber med seg mange bodskapar og haldningar, og som skjuler like mange bodskapar og haldningar. Det same gjeld sjølvsagt alle typar medium.

Når då norsklærarar kjem med påstandar om at NDLA ikkje inneheld stoff med like god kvalitet som bøkene, når NDLA inneheld lærestoff klypt frå dei same bøkene eller forfatta av dei same forfattarane, vitnar det om akkurat dette eg seier: Det er ikkje ein dom over NDLA, men ei trusbekjenning til si eiga faglege og pedaogigske barnetru. Denne trua, som ein kva religion, hindrar den dynamikken ein treng for å fange opp dei endringane på fleire plan det digitale medielandskapet tvingar fram.

Når det er sagt: Eg trur sjølv på eit blanda tilfang av kjelder; lærebøker, tekstar frå andre trykte medium, bibliotek, digitale medium, initiativ som NDLA, LMS-ane, etc. Men eg trur derimot ikkje på at ein kan klamre seg til dei stabile storleikane dei fleste av oss er vande med — det gjev ikkje den tilgangskompetansen til verda som dei som skal utdanne seg treng.

For å si det sånn, en MÅ heller ikke bruke tavle i undervisningen. Nå har vi prosjektorer. Men det er nå en gang veldig praktisk med tavle. På samme måte syns jeg det er veldig praktisk med skolebøker.

*For elevene
*For de mer tradisjonelle og ikke-technofrike lærerne (altså lærere som bruker hobby-tiden sin til annet enn å sitte med blogging på nett)
*For forlagene (Det er bøker de jobber med)
*For kulturarven (og da med motsatt fortegn av de opplistingene du har, Arne Olav.)
*For meg; her vet jeg at kunnskapen er kvalitetssikret og porsjonert til det formålet jeg skal ha det til, og til aldersgruppen.

Det kan jo være interessant å stille seg spørsmålet om hva som kjennetegner den ideelle læreboka for den digitale skolen? Boka vil kunne inneholde en lengre refleksjon og problematisering av stoff. Den vil selvfølgelig også være tilgjengelig digitalt og stikkordsregisteret være sjekket opp mot søk på Google (/ eller neste generasjons nettleser). Og sentrale/kvalitetssikrede nettkilder oppgitt. Så vil den neste generasjonen bøker kun komme digitalt, og den viktigste funksjonen vil være kvalitetssikring av nettkilder og gode læringsstier: Altså et utvalg av skreddersydde opplegg med variasjonsmuligheter som inneholder: Presentasjon av kunnskap, oppgaver- repetisjon og arbeidsoppgaver - publisering - kommentarer - egenevaluering og vurdering. Og alt er selvfølgelig åpent og på tvers av nettsteder, skoler og fylkesgrenser.

“Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane har besluttet at fire fag må klare seg uten skolebøker til elevene til neste år. ”

Det er bestemt at det skal kuttast tilsvarande som lærebøker i fire fag, det er ikkje dermed sagt at fire fag må klara seg utan bøker. Er tenkt at digitale ressursar kan brukast som eit supplement til lærebøkene, i alle fag.